Tør ikke fortsette å blogge her siden serveren kan gå ned når som helst…
Og idag fikk jeg lyst til å blogge igjen :-)
7. mars forsvinner Norblogg. Vet ikke ennå hva jeg gjør videre. Opprette ny, flytte eksisterende eller drite i det. Ennå er det noen dager til så jeg skal sove på det :-)
…var gutta på vei tilbake. Så rart å montere opp buret igjen, snu senga og legge bikkjeteppene tilbake i sofaen. Det er jo ikke lenge siden de dro, og i morgen kveld er de hjemme. Ryggen til rOtEhOdEt er helt på felgen så nå må han bare ligge og vente på operasjon. Jeg er veldig fornøyd med den avgjørelsen og gleder meg stort til å møte dem på Gardermoen imorgen :-)

Burtrening før de dro oppover..
Da har jeg overlevd den første uka alene. Først var det litt trist, og så var det litt rart, og så var det fint. Fint å slå av alt og bare ha det helt stille alene hjemme, fint å høre på kjempehøy musikk, fint å handle en pakke fiskekaker og vite at man har middag for 3 dager.
Men det beste av alt er jo selvfølgelig å møtes igjen. Så da rOtEhOdEt var hjemme 24 t igår ble det 100% kosemandag. Nå er det bare litt over en uke igjen til jeg skal til Tromsø. Det blir kjempegøy å reise dit, til tross for flyskrekken. Men den skal jeg jo komme til livs nå med boken “Endelig glad i å fly” av Allen Carr (han som slo igjennom med boken “Endelig ikke-røyker”).

E da å vent = Kan man forvente annet/Er det rart
Fikk ikke det utrykket ut av hodet her om dagen
Eks. “E da å vent at mainn bi tuillåt a de her skitvere”