Som flere har fått med seg har Alex snublet litt i akebakken. Med lange bein og tung kropp er han alt annet enn grasiøs i sine bevegelser, så søndag for snart 2 uker siden måtte vi innom Oslo Dyreklinikk på Ensjø. Der ble det tatt røntgen av foten uten at de fant noe alvorlig. Vi ble sendt hjem med smertestillende og beskjed om å ta kontakt dersom det ikke bedret seg. Etter en uke med haltende hund bar det onsdag inn til Tore Bergsjø, spesialist på halthet hos hund, for videre utredning. Det ble tatt CT og bildene viste et komplisert brudd i foten på stakkaren. Idag skal han altså opereres for dette, og vi krysser fingre og tær for at operasjonen blir vellykket.

Jeg skulle egentlig skrive et innlegg om februar, lysere tider og alt det hyggelige som skulle skje fremover. Istedet blir det hund i gips og havregrøt som vil prege denne måneden :-/

PS! Han er ikke skadet på bildet, det er bare sånn han ser ut når han skal tvangs-fotograferes…

Et lite lyspunkt i tilværelsen er at fjellskiene våre har ankommet, så siden pelsen sannsynligvis blir liggende på klinikken til over helgen skal vi benytte sjansen å komme oss ut på tur :-D

Folk som mumler og messer for seg selv på trikken gjør meg smånervøs. Jeg passer på å unngå sette meg i nærheten av dem. Det har hendt seg at jeg har flytta meg, eller rett og slett gått av og tatt neste. Sannsynligvis er de fullstendig ufarlige, men jeg tror at det er en ubalanse der et sted. Og hvem vet hva folk i ubalanse kan finne på å gjøre. Damen som gikk på isted masa fryktelig om været, og gjentok ordet ’sinnsyk’ X-antall ganger. Det hørtes ut som hun var fra Bergen så kanskje det var en naturlig forklaring. En ting er ihvertfall sikkert, og det er at hun ikke snakket i hands-free…

God helg!

GÅ KNAUR I

= slutte å vokse, i verste fall bli mindre

Eks. “da jikk knaur i ho wænke då ho bei komførmert”

Ser ut som våren er i full anmarsj i Saltdal. Vi krysser fingrene for at mildværet får igang vannrørene oppi dalen slik at man kan få tatt seg en dusj i påska :-)

Her i byen er været som det skal være i januar. Puddersnø, minus 15 og sol. Igår tok vi årets første skitur, og Alex sin aller første. Det ble litt klabb og babb med langlina til å begynne med, men etter at rOtEhOdEt overtok kommandoen gikk det over all forventning. Alex fulgte løypa pent og trakk som han aldri hadde gjort annet. For første gang hørte vi han pistre for å komme seg avgårde med noe – wow!