Er det noen her?

Snille Aimee gav meg en skikkelig makeover på  Gevir idag.

Før

Etter

Og her er oppskriften på eggesalaten jeg fikk sånn skryt for i helga:

6 hardkokte egg hakkes i passende biter
1/2 purreløk hakkes i passende biter
1,5 dl majones
1,5 dl lettrømme
1 fedd hvitløk finhakket
1 ts sitron
1 ss grov sennep
Litt pepper og salt (gjerne maldon-salt)

Dag 1. Mylla – Ølja
Tordag bar det endelig avgårde på vårens etterlengtede ekspedisjon; Nordmarka Classic. Det vil si på langs med kano. Hvis vi ser bort ifra manøvrering av 4 dagers oppakning for 2+hund inn på trikk, tog og taxi, startet første etappe fra Mylla i Lunner. Her monterte vi sammen kano og utstyr i løpet av et times tid. Klokken 16.15 var vi på vannet. Turen over Mylla (4,5 km padling) gikk treigt, men fint. Man må bare innse at det tar litt tid å få teknikken på plass. I enden fant vi en tydelig sti som gikk opp til veien. Herifra trillet vi via Trantjern til Ølja (ca 1 km). Trillingen var fryktelig slitsom, men det var nok pga. dårlig trimming, dårlig festing og dårlig trilleteknikk. Dette bedret seg betraktelig  i løpet av turen. Vi fant en sti ned mot Ølja i svingen like etter hytta på høyre siden (bæring ca 50 m). Ølja er et lite vann som mange suser forbi. Vi tok en stopp her for det var ganske fint, og kvelden nærmet seg. Mellom båtene på vestsiden slo vi oss ned. Her var det både fint grillsted og rent toalett! Etter at vi hadde spist oss mette på pølser, og slått oss til ro for natten høljet regnet ned.

Dag 2. Ølja – Aklangen
Jeg tror ikke regnet gav seg før på morrakvisten. Men så skinte sola igjen og vi tok turen opp til Nordmarkas høyeste punkt, Svarttjernhøgda. Da vi kom ned igjen pakket vi sakene og trillet (ca 1,5 km) mot Tverrsjøen (ca 1 km padling). Ny trilletur (ca 1 km) til Skarvvatnet (500 m padling), der vi campet på sykkelturen ifjor. Vi fant en sti som ledet gjennom skogen og ned til vannet. Her ble det litt bæring i ulendt terreng (ca 100 m). Mellom Skarvvatnet og Buvatnet var det også en liten bæring (ca 100 m). Buvatnet (500 m padling) og Pershusvatnet (1,5 km padling) henger sammen i et lite sund. Omgivelsene her er litt spesielle pga. enorme steinblokker som ligger rundt hele vannet. Da vi ankom demingen ved Pershusvannet ventet den verste bæreetappen oss (500 m). Ihvertfall utifra det det vi hadde lest oss frem til på forhånd. Vi pakket alt for 2 bæreetapper og gav oss i vei med sekkene først. Og blåstien bort til enden av Finntjern var skikkelig våt og kronglete. Da vi skulle ta kanoen måtte vi vri den på siden på grunn av utriggerne slik at den ble smalest mulig- Og så tok jeg og bærte den mot hodet slik afrikanske damer gjør med vannkrukkene sine. Det gikk faktisk veldig bra. Ved Aklangen (1,5 km padling) padlet vi bare mot første og tilsynelatende beste teltplass. Etter å ha rigget oss til oppdaget vi at det slettes ikke var noe bra sted å campe. Pissmaurene var ekstremt aggresive, og vi holdt på å bli gal av de ekle krypene. Alex gikk i spinn, surret seg inn i teltduken, og søkte til slutt tilflukt i kanoen. Da kastet vi alt i kanoen og la oss til ved hytta på nordsiden av vannet. Her var det kjempefint å sette opp gapahuken. Jeg satte sammen fiskestanga, men etter to kast gav jeg opp. Her kunne jeg dra abbor til den store gullmedalje og det gadd jeg ikke når storørreten stod på ønskeliste. Vi sovnet til et blikkstille vann og lyden av “kvakk-kvakk-kvakk”.

Dag 3. Aklangen – Store-Sandungen
Vi våknet til fortsatt knallvær, laget nistebrød og satte avgårde mot Katnosa (3 km padling). Et flott vann å padle på med mange spennende øyer. Vi gikk iland i Leveringsvika og pakket om for den lengste trilleturen til Store-Sandungen (5 km). Det gikk veldig greit for nå hadde vi fått inn trilleteknikken skikkelig. Ved Store-Sandungen (3 km padling) satte vi ut kanoen like over brua. Vannet var tappet ned pga. vedlikehold så det var ikke noe pent der. Forferdelig gjørmete å komme seg på vannet, og så hadde det begynt å blåse. Vi skulle egentlig ta ettermiddagsturen til Kjerkeberget, men droppet dette. Skysskafferodden ble neste teltplass. Etter en laaaang velfortjent middagshvil i teltet var det på tide å fiske litt igjen. Men her var det helt dødt, ikke så mye som et napp rundt hele odden. Siden det blåste orket jeg ikke dra ut med kanoen alene heller. Etter en bedre Realmat middag med påfølgende kaffe og whisky sovnet vi til lyden av regn, vind og orrfugl.

Dag 4. Store-Sandungen – Hammeren
Det blåste godt da vi våknet. Her var det bare å pakke sammen å komme seg avgårde. Bølgene på Sandungen var faretruende store. Heldigvis skulle vi inn i en vik som var skjermet for det verste været. Ved demningen dro vi i land rubbel og rask for lett trilletur ned til Hakkloa (1 km). Her gjorde vi våre eneste bommerter på turen. Den ene var at vi tok til høyre ned mot Hakkloa istedet for å gå til venstre inn til Hakkloa gård. Det hadde spart oss for et par hundre meter trilling, og kanskje noen meter bæring. Den andre var at vi gikk iland et par hundre meter før vi skulle. Grunnen til det var at jeg ikke hadde kartet tilgjengelig, og jeg var redd vi skulle padle for langt slik at det enten ble en laaang bæring eller padling tilbake i sterk motvind. Så ble det en liten trilletur til før nystekte skolebrød cola og sjokolade kunne nytes i solveggen på Kikut. Etter denne reale lunsjen bar det rett over Bjørnsjøen (3 km padling) på siste padleetappe på turen. Vi bestemte oss nemlig for å droppe Rottungen og Øyungen pga. vinden og dårlige værutsikter for mandag. Rundt Bjørnsjøen var det folksomt. Telt og kanoer på holmer og nes overalt. Kanskje like greit å bare suse forbi. På Bjørnholt tømte vi søppel og gjorde klar for en lang trilletur. Her ble vi også nødt til å overholde båndtvangen på Alex, for syklistene er mange og de kjører som svin mellom Kikut og Hammeren. Turen nedover gikk kjempefint. Høydaren var da det kom styrtregn i en av de bratteste nedoverbakkene. rOtEhOdEt begynte å jogge med kanoen på slep, mens jeg sprang bak slepende etter Alex som syntes det var kjempegøy å løpe i regnet. Møtende mennesker ble bare stående å måpe da rOtEhOdEt ropte at de måtte forte seg å snu for det var stort sjøuhyre i Bjørnsjøen! Hahahaha.

Hele albumet her

Siden jeg er ganske stolt over å ha gjennomført Sentrumsløpet nok en gang må jeg nesten skrive noen ord om det. Jeg var veldig usikker på om det var mulig å komme seg igjennom løypa uten å ha trent på forhånd, men der tok jeg fullstendig feil. Med en sluttid på 1.07.26 slo jeg  Else Kåss Furuseth og kom ikke blandt de 50 siste så da er jeg veldig fornøyd.
Jeg og roTEHoDeT stilte opp helt bakerst i pulje 4 (de med beregnet tid over en time), og gav oss i vei. Det var flere faktorer som gjorde at jeg klarte å gjennomføre dette på en ok tid:

1: Jevnt tempo.
Det er vanskelig å holde igjen når menneskemengden trekker deg oppover Karl Johan, og da er det fort gjort å brenne av kruttet for tidlig. roTEHoDeT var streng og kontrollerte tempoet hele veien. Kult når man etter et par km begynner passerer totalt utslitte løpere som har gått over til rask gange… Et kjapt overslag etterpå visste at vi sprang forbi rundt 800 løpere underveis i løpet!

2: Musikk på øret.
Så kan man fokusere på andre ting enn vondt i vondten og kjedelige strekninger. At spillelisten min ikke fungerte som den skulle får bli en annen sak. Følgende låter hørte jeg på turen: Joining you opp Karl Johan, Slow down over Frogner, The Call gjennom Frognerparken, Fanfare for Rocky ned Bygdøy Alle, Plastisk kirurgi på Solli, Ambitions over Aker brygge, Hold on be strong gjennom kvadraturen og Angels Crying opp Karl Johan til mål. En salig blanding med andre ord.

3: Belønningen
Medalje, sigaretter, pils, burger, cola, potetgull og sjokolade!