Det er ikke mulig å snike seg ned i den lugubre kjelleren på Oslos beste vestkant ubemerket. For så fort Cato Hultmann får øye på deg er han snar med å bekjentgjøre det for hele forsamlingen på sin egen ikke-akkurat-lavmælte måte. Da er det ingen vei tilbake. Da er man bare pent nødt til å stille seg i køen foran takkene mens Cato stemmer i med en Jularbo eller noa annet “arti” på trekkspellet. Salten-treff er totalt blottet for storbyens anonymitet. Her skal man spise sammen som en eneste stor familie…selv om gjennomsnittsalderen er nærmere 60… Jeg fikk meg en møsbrømlefse som forsvant i et rasende tempo før jeg snek meg ubemerket ut derifra igjen…