Vi nordlendinger er flinke til å ha enkle ord som beskriver mye. F.eks atlet=være bekymret for, varsku=si ifra om. En slags “kinesering” av språket, hvis det er noe som heter det…i Kina bruker de jo et tegn for en hel setning! Men ta et blikk på disse ordene i Oslo-dialekten:

Flånepumparia = Få låne pumpa di, da
Snaruatta? = Hvordan har du hatt det da?
Skråppiantasje? = Skal du opp i annen etasje?
Næreværsjtjaørt = Nei, det er det verste jeg har hørt
Dætiarem = Det er ti av dem
Møtraepøsban = Møter deg på Østbanen
Skrua? = Hvor skal du, da?
Frikkerea? = Hvorfor ikke det, da?
Jakkesetnpåråda = Jeg har ikke sett ham på år og dag
Skruvæmut? = Skal du være med ut?
Dæveldevel? = Det er vel det, vel?
Manror = Med andre ord
Tapræåblima = Ta på deg og bli med, da