Trikkerefleksjoner mens jeg venter på en Grandis
Jo, her er greia. Jeg går på trikken i Brugata og setter meg ovenfor Person A. Person A har veska liggende i setet ved siden av seg. Dette signaliserer vanligvis: Jeg orker ikke folk ved siden av meg idag. Jeg respekterer alltid det, for det hender jeg gjør det selv.
Men så kommer Person B. Og Person B har overhodet ikke tenkt å stå på trikken eller gå lengre bak for å finne seg en plass. Fordi Person B er, ikke så lang, men veldig stooor. Og vedkommende stiller seg ved setet til Person A og stirrer intens på veska uten å si et ord. Stirrer og stirrer. Helt til Person A tar hintet og flytter den. Person B klasker den store baken (i 130 kgs klassen) ned på setet så hele trikken rister og Person A blir klemt helt oppi ruta.
Nå tar Person B på seg det mest selvtilfredse gliset på jord, titter seg rundt og smiler og nikker idiotisk til sine medpassasjerer mens hun plukker frem en King-Size Japp som hun mumser i seg så spyttet spruter.
Og jeg tenker, fy faen jeg henger meg opp i mye drit…
Her bruker en utspekulert passasjer hunden sin for at ingen skal sette seg sammen med ham…
