Sandermosen
I går morges syklet jeg opp til Sandermosen stasjon. Dessverre hadde jeg ikke kamera med på turen. Det var skyfri himmel og Maridalsvannet var helt blikkstille. Istedet for å sykle langs Akerselva oppover tok jeg denne gangen Maridalsveien straka vegen fra Kuba og opp. Jeg fant fort ut at det var en mye mer slitsom rute enn langs Akerselva og jeg sparte ikke noe tid på det, men slapp irritasjon over Barnevognmafiosos og andre sulliker langs veien. Men når man først har kommet seg opp til Kjelsås var det bare kosetur innover dalen. Siste del opp til stasjonen var ganske slitsom så det var deilig å komme seg fra dårlig asfalt og over på grusvei der oppe….enn så lenge. For etter et par hundre meter oppdaget jeg at den grusveien kunne bestå av både pukk og finkornet sand noe som gjorde turen litt vel spennende. Ruten fra Sandermosen til Kjelsås er (nesten)ikke merket og selvfølgelig klarte jeg å sykle feil. Plutselig stod det et skilt med Lilloseter 3 km på, men jeg tekte at har jeg først klart å karre meg opp alle disse bakkene skal jeg jaggu komme meg til Lilloseter. Men den gang ei. Veien endte brått i et digert myrhull og jeg så ingen annen utvei enn å snu. Arg som en mare freste jeg nedover alle bakkene jeg hadde slitt meg oppover, fant stien til Kjelsås hvor jeg slepte med meg sykkelen mellom røtter, gjørme og bratte berg nedover (nekter å tro at Gøran syklet her forrige dagen). Etter et par kilometer kom jeg ut i sivilisasjonen og fant sykkelstien igjen som jeg fulgte fra Kjelsås og nedover langs Akerselva. Turen ble på 32 km og tok 2 timer og 8 min - phu!
