Hvis noen skulle være i tvil:

8. juni kunne Skiforeningen varsle at det er slutt på skiføre i alle markene. Her er et bilde som er tatt av noen skientusiaster forrige helg (7/6):

Action i Nordmarka

Trodde vi som ferdes i marka skulle være skånet for sånne ting som overfall og ran. La oss bare håpe at det er samme idioten som står bak dette. Heretter blir det ingen sykling alene i marka på kveldstid og ikke stopp hvis noen ser ut til å trenge hjelp…

Sørkedalen - Stryken

Via: Finnerud - Kikut - Hakkloa - Store Sandungen
Strekning: 28 km
Total tid: 5 timer og 45 min

Som en motvekt til den ineffektive gårdagen la vi ut på langtur idag. Vi tok bussen til Sørkedalen skole og begav oss i vei kl. 10.30 mot første stopp på Kikut. Vi fulgte etter noen folk som gikk blåløypa opp langs elva. Dette var en ganske bratt og noe ulendt løype pga. mye skogsarbeid i området. Men vi kom opp ved Finnerudhytta etter et par kilometer og fant sykkelveien som vi fulgte videre. Været hadde begynt ganske grått og nå kom de første snøkornene. Heldigvis varte det ikke lenge så da vi nådde Kikut skinte solen. Og på gjettekonkurransen på hva klokka var ved ankomst Kikut vant jeg så det holdt. Traff på minuttet 12.25, men Gøran bommet med hele 44 minutter for han tippet 13.09. Lunsj på Kikut bestod av nydelige svære vafler med brunost og kaffe. Neste etappe skulle ifølge planen være Kikut - Gørja-hytta. Dessverre tok vi av et kryss for tidlig (jeg sa jeg ville sjekke kartet, nei sa han, vi kan ikke stoppe nå for da stivner vi…), og på grunn av snøstormen som kom fant vi ikke ut av det før etter 3-4 km og da var det for seint å snu. Vi måtte gå til Stryken istedet for Hakadal. Langs Store Sandungen kom solen igjen en kort periode før det braket løs med snøstorm 3. Nå passerte vi den magiske 2 mils grensen. Etter 2 mil begynner man nemlig å få vondt i kroppen. F.eks gnagsår, vonde knær, smerter i bein og musklatur. Men vi gikk på med godt mot for nå var det bare nedoverbakker og dessuten hadde Wenche lovt å hente oss + servere nystekte vafler etterpå. Og da vi hadde 4-5 km igjen kom solen og vi tok en mat- og strekkepause i veikanten. Den siste kilometren ned til stasjonen var helt usannsynlig vond for beina mine. Tipper jeg hadde en toppfart på 2 km/t på den strekningen. Deilig å komme frem til sivilisasjonen igjen, slenge seg i veikanten og bare vente på å bli plukket opp og foret med vafler i Hakadalen. En knallfin langtur med ekstremt skiftende vær!

Flere bilder fra turen finner du på Flickr og her er løypa vi gikk:

Nittedal - Sognsvann

Via: Ørfiske - Tømte - Rottungen - Skjærsjøen - Ullevålseter
Strekning: 22 km
Total tid: 5 timer

Jeg fikk i oppgave av Gøran å lage en løype på 20-25 km med utgangspunkt et sted utenfor byen. Så 2. pinsedag tok vi Gjøvikbanen opp til Nittedal. Fra stasjonen fulgte vi Sørliveien frem til skiltinga ved skolen. Her startet turen med en relativt drøy oppoverbakke mot Ørfiske.

På andre siden av demningen gikk vi et lite stykke nordover før vi fant blåmerket sti mot Tømte. Det ble en våt fornøyelse gjennom myr og skog forbi Langedalsvatn før vi kom ut igjen på veien igjen.

Nå var denne så full av snø og is at vi fortsatte langs stiene/snarveiene frem til vi kom inn på sykkelstien like før Tømte. Men vi tok ikke veien mot Tømte, men nedover bakkene forbi Liggeren mot Gåslungen. Mellom Gåslungen og Rottungen fant vi en idyllisk foss som vi spiste lunsj ved. Turen videre gikk innover forbi Rottungen og vi kom inn på “Hovedveien” ca 2 km sør for Bjørnholt. Denne fulgte vi hele veien nedover langs Skjærsjøen. Her tok vi en kaffepause på demninga før siste innspurten forbi Ullevålseter, Åklungen til Sognsvann og hjem.

Her er løypa vi gikk:

Sandermosen

I går morges syklet jeg opp til Sandermosen stasjon. Dessverre hadde jeg ikke kamera med på turen. Det var skyfri himmel og Maridalsvannet var helt blikkstille. Istedet for å sykle langs Akerselva oppover tok jeg denne gangen Maridalsveien straka vegen fra Kuba og opp. Jeg fant fort ut at det var en mye mer slitsom rute enn langs Akerselva og jeg sparte ikke noe tid på det, men slapp irritasjon over Barnevognmafiosos og andre sulliker langs veien. Men når man først har kommet seg opp til Kjelsås var det bare kosetur innover dalen. Siste del opp til stasjonen var ganske slitsom så det var deilig å komme seg fra dårlig asfalt og over på grusvei der oppe….enn så lenge. For etter et par hundre meter oppdaget jeg at den grusveien kunne bestå av både pukk og finkornet sand noe som gjorde turen litt vel spennende. Ruten fra Sandermosen til Kjelsås er (nesten)ikke merket og selvfølgelig klarte jeg å sykle feil. Plutselig stod det et skilt med Lilloseter 3 km på, men jeg tekte at har jeg først klart å karre meg opp alle disse bakkene skal jeg jaggu komme meg til Lilloseter. Men den gang ei. Veien endte brått i et digert myrhull og jeg så ingen annen utvei enn å snu. Arg som en mare freste jeg nedover alle bakkene jeg hadde slitt meg oppover, fant stien til Kjelsås hvor jeg slepte med meg sykkelen mellom røtter, gjørme og bratte berg nedover (nekter å tro at Gøran syklet her forrige dagen). Etter et par kilometer kom jeg ut i sivilisasjonen og fant sykkelstien igjen som jeg fulgte fra Kjelsås og nedover langs Akerselva. Turen ble på 32 km og tok 2 timer og 8 min - phu!

Kikut

Jeg hadde en helt fantastisk tur til Kikut igår. Sykla hjemmefra klokka 10.15. Passerte Hammeren (der man forlater sivilisasjonen på vei mot mot Nordmarka) klokka 10.50. Kort stopp på Bjørnholt 11.30 (observerte Statsministeren på sykkel der) og ankom Kikut 12.00. Været og veiene oppover var perfekte. Burde kanskje hatt på meg mer klær for der oppe lå det fortsatt noe snø og Bjørnsjøen var isbelagt. Det beste med å sykle til Kikut er at tilbaketuren er 99% nedoverbakker, helt ned til Grunersgate. Starta hjemover 12.30 og var inne her 13.45. 15 minutt etter beregnet tid, men det var pga. mageknipen jeg fikk av de stygge bollene på Kikut. Måtte stoppe 3-4 ganger mellom Bjørnholt og Hammeren. Etter å ha ligget litt på benken i busskuret på Hammeren ga det seg og jeg kunne frese videre nedover mot sentrum. Det var deilig å slenge seg i parken med en pils etter den turen der…
Og for de som er bedre kjent i Saltdal enn i Nordmarka. Strekingen tilsvarer Rognan sentrum - Evenesdal (skolhuse) - Rognan sentrum. Antall høydemeter er helt likt, 340 moh.

Litt om Nordmarka

Jupp, jeg har forsøkt gjøre meg kjent i Oslos egen bakgårdshage de siste ukene.
Og dette er noen korte facts sålangt:
- Rød løype er IKKE sommerløype
- Ved bruk av rød løype - husk dykkeutstyr!
- Blå løype er IKKE vinterløype
- Hverken rød eller blå løype funker egentlig - følg nærmeste vei, evnt. bruk intuisjon
- Før eller siden kommer man uansett til et sted med kaffe, vafler og digre kanelboller (og paracet)
- Watch out: syklistene tror de eier marka!
- Km-merkingen er kun villedende, spesielt når man skal gå hjem…
- Det er bare lunatics som GÅR til Kikut (28 km)