Dagens trening

Den vanlige ruta. Opp langs Akerselva, gjennom Nydalen, forbi Frysja, til Kjelsås. Inn på grusveien, forbi kjærlighetsberget, opp helvetesbakken, ned vaskebrettene (argh, ønsker meg dempere), forbi Ola Halvorsets kløvereng til Sander gård. Stopp ved steinrøysa for å konstatere at tiden idag dessverre var dårligere enn sist og gangen før der. Jeg skylder på våt grus og dårlig med luft i dekkene. Fra Sander gård er det ren plankekjøring bortover langs Maridalsvannet og nedover langs Akerselva hjem igjen.

Første trening i juni

Igår sykla jeg rundt Maridalsvannet. Det vil si, først sykla jeg opp til Nydalen. Der oppe fikk jeg en rar “flappa-flappa” lyd på hjulet. Trodde først det bare var den ene bremseklossen som tok i, men så intensiverte lyden seg og jeg fikk litt problemer med styringa. Selvfølgelig var hjulet flatt og jeg måtte trille hjem igjen. Sinnstilstand på dette tidpunkt hadde forbokstaven arg. Vel hjemme fikk jeg revet ut slangen, lokalisert hullet og lappet faenskapet. Da det var gjort skjønte jeg at det eneste som kunne gjenopprette humøret mitt var å gjennomføre det jeg hadde planer om i utgangspunktet selv om det var iferd med å bli lovlig sent. Klokken var nærmere 22 da jeg hadde fått fylt luft i dekkene på Alexander Kiellands plass og startet kveldsturen min rundt Maridalsvannet.

Her er et stemningsbilde fra Kjærlighetsberget:

Og i gårdagens konkurranse om hvem som kom først til Sanner gård ble det uavgjort. Både jeg og Gøran brukte 41 minutt opp (åjodda, ikke kom her å si at man bruker mer enn 3 minutter til Alexander Kiellandsplass!). Hele turen tok 1 time og 12 minutt.
Oppsummering av treningen i mai:
* Kalori forbrent: 10.763
* Distanse: 246 km

Sandermosen

I går morges syklet jeg opp til Sandermosen stasjon. Dessverre hadde jeg ikke kamera med på turen. Det var skyfri himmel og Maridalsvannet var helt blikkstille. Istedet for å sykle langs Akerselva oppover tok jeg denne gangen Maridalsveien straka vegen fra Kuba og opp. Jeg fant fort ut at det var en mye mer slitsom rute enn langs Akerselva og jeg sparte ikke noe tid på det, men slapp irritasjon over Barnevognmafiosos og andre sulliker langs veien. Men når man først har kommet seg opp til Kjelsås var det bare kosetur innover dalen. Siste del opp til stasjonen var ganske slitsom så det var deilig å komme seg fra dårlig asfalt og over på grusvei der oppe….enn så lenge. For etter et par hundre meter oppdaget jeg at den grusveien kunne bestå av både pukk og finkornet sand noe som gjorde turen litt vel spennende. Ruten fra Sandermosen til Kjelsås er (nesten)ikke merket og selvfølgelig klarte jeg å sykle feil. Plutselig stod det et skilt med Lilloseter 3 km på, men jeg tekte at har jeg først klart å karre meg opp alle disse bakkene skal jeg jaggu komme meg til Lilloseter. Men den gang ei. Veien endte brått i et digert myrhull og jeg så ingen annen utvei enn å snu. Arg som en mare freste jeg nedover alle bakkene jeg hadde slitt meg oppover, fant stien til Kjelsås hvor jeg slepte med meg sykkelen mellom røtter, gjørme og bratte berg nedover (nekter å tro at Gøran syklet her forrige dagen). Etter et par kilometer kom jeg ut i sivilisasjonen og fant sykkelstien igjen som jeg fulgte fra Kjelsås og nedover langs Akerselva. Turen ble på 32 km og tok 2 timer og 8 min - phu!

Kikut

Jeg hadde en helt fantastisk tur til Kikut igår. Sykla hjemmefra klokka 10.15. Passerte Hammeren (der man forlater sivilisasjonen på vei mot mot Nordmarka) klokka 10.50. Kort stopp på Bjørnholt 11.30 (observerte Statsministeren på sykkel der) og ankom Kikut 12.00. Været og veiene oppover var perfekte. Burde kanskje hatt på meg mer klær for der oppe lå det fortsatt noe snø og Bjørnsjøen var isbelagt. Det beste med å sykle til Kikut er at tilbaketuren er 99% nedoverbakker, helt ned til Grunersgate. Starta hjemover 12.30 og var inne her 13.45. 15 minutt etter beregnet tid, men det var pga. mageknipen jeg fikk av de stygge bollene på Kikut. Måtte stoppe 3-4 ganger mellom Bjørnholt og Hammeren. Etter å ha ligget litt på benken i busskuret på Hammeren ga det seg og jeg kunne frese videre nedover mot sentrum. Det var deilig å slenge seg i parken med en pils etter den turen der…
Og for de som er bedre kjent i Saltdal enn i Nordmarka. Strekingen tilsvarer Rognan sentrum - Evenesdal (skolhuse) - Rognan sentrum. Antall høydemeter er helt likt, 340 moh.